Over 100 år etter starten var Hydro blitt et «komplett», globalt aluminiumselskap med virksomhet i hele verdikjeden fra utvinning av bauksitt til framstilling av ferdige produkter.
Det var nettopp råvaren bauksitt Hydro-gründeren Sam Eyde manglet, da han i 1902 satt med rettighetene til det som skulle bli verdens største vannkraftverk. Rjukanfossen var enorm, en turistattraksjon som i en årrekke hadde trukket ”fiffen” fra Europa langt opp i den norske fjellheimen.
Inspirert av sine besøk hjemme hos dynamo-oppfinneren Werner von Siemens som ingeniørstudent i Tyskland, så den målrettede og visjonære Eyde muligheter i den norske fossekraften. Aluminium, et av framtidens spennende materialer, var et nærliggende produkt.
Problemet var å få store mengder råvarer fra kysten og langt inn i den veiløse norske fjellheimen. Å transportere kraften motsatt vei ble regnet som like håpløst.
Først mat til en voksende befolkning
Svaret ble å glemme det nye materialet og heller kaste seg over datidens store problem: Nok mat til en voksende befolkning. I samarbeid med forskeren Kristian Birkeland fant Eyde nøkkelen til å utnytte vannkraften til historiens første vellykte industrielle gjødselproduksjon. Den andre innsatsfaktoren var nitrogenet i luften. Og frisk luft var det mer enn nok av der oppe i fjellheimen.
Gjødsel skulle bli Hydros hovedprodukt i 75 år, og virksomheten har siden 2004 levd videre i verdens største gjødselselskap Yara.
Hydros ledelse ga aldri opp tanken på aluminium. I mellomkrigstiden ble det gjort flere forsøk. Først under den annen verdenskrig så det ut til å lykkes – med en storutbygging finansiert av den tyske okkupasjonsmakten. Lettmetallanleggene på Herøya ble bombet av de allierte i 1944, rett før produksjonen skulle starte. Samarbeidet med Hermann Göring og den tyske okkupasjonsmakten er det mørkeste kapitlet i Hydros historie.
Så diversifisering med utgangspunkt i energi
Tidlig i 1960-årene møtte gjødselvirksomheten uventet konkurranse fra nye aktører som produserte mineralgjødsel fra olje- og gass. Selskapets ledelse svarte i 1963 med tre strategisk viktige beslutninger: omlegging av gjødselvirksomheten fra elektrokjemisk til petrokjemisk produksjon, bygging av et aluminiumverk på Karmøy og samarbeid med fem franske selskaper om oljeleting i Nordsjøen.
Det skulle bli grunnlaget for sterk utvikling i flere retninger de kommende 40 årene.
I 1986 kjøpte Hydro Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). ÅSV kunne føre sine aner tilbake til 1915, da Naco startet byggingen av aluminiumverket i Høyanger. Det skjedde i regi av samme mann som hadde bygd Europas største vannkraftverk på Notodden i 1907 og verdens største på Rjukan noen år senere – Hydro-ingeniøren Sigurd Kloumann.
Endelig full konsentrasjon om aluminium
I 2002 ble Hydro størst på aluminium i Europa gjennom overtakelsen av det tyske Vereinigte Aluminiumwerke (VAW), som også kunne føre sin historie tilbake til årene rundt 1915.
I 1990-årene hadde Hydro-ledelsen startet arbeidet med å redusere antall satsingsområder. Det ble fullført 2007 og 2008 da selskapets svært lønnsomme oljevirksomhet ble slått sammen med Statoil og petrokjemivirksomheten solgt til Ineos.
Siden har Hydro vært et rendyrket aluminiumselskap. I 2010 startet produksjonen ved Qatalum selskapets gigantiske, deleide aluminiumverk i Persiabukta. Fortsatt framstiller Hydro nyttige produkter med utgangspunkt i naturressurser. Og fortsatt er energi en viktig innsatsfaktor. Sammen med bauksitt.
Oppdatert: 15. mai 2024