Fusjonen av de to virksomhetene hadde flere mål, blant annet å sikre selskapet bedre framover mot markedet for bearbeidede produkter, og å sikre bakover på råstoffsiden.

Det skulle snart vise seg at disse målene var innenfor rekkevidde. Fem år etter fusjonen var Hydro Aluminium godt dekket inn med en egenproduksjon av 500.000 tonn aluminiumoksid per år. To tredjedeler av metallproduksjonen gikk til videreforedling i egne anlegg.

En fusjon som ga gjenklang

I løpet av fem år etter fusjonen var aktivitetsomfanget i det nye Hydro Aluminium økt med 50 prosent. Det gjorde virksomheten til det femte største aluminiumselskapet i verden.

I disse årene overtok blant annet Hydro fem pressverk fra Alcan i Sentral-Europa,  metallproduksjonen på Karmøy ble utvidet, Hydro kjøpte seg inn i oksidverket Alpart på Jamaica, og overtok byggsystemselskapet WICONA i Tyskland.

Et drøyt tiår seinere, ved overtakelsen av det tyske selskapet VAW, tok Hydro Aluminium steget opp til å bli det tredje største aluminiumselskapet på den internasjonale arena.

Fra samtale til samhandling

Allerede i 1985 hadde det vært samtaler med sikte på å slå sammen Hydro og ÅSV, men samtalene førte ikke fram. Året etter kommer nye samtaler i gang og leder til at det 1. september 1986 kan etableres en ny aluminiumenhet, Hydro Aluminium.  Denne var 70 prosent eid av Hydro og 30 prosent eid av den norske stat. To år seinere – i 1988 - ble statens eierandel overtatt av Hydro.

To personer var toneangivende i fusjonsprosessen; Hydros generaldirektør på 1980-tallet, Torvild Aakvaag, og ÅSV generaldirektør Håkon Sandvold. Det ble likevel en tredje person, Dag Flaa, med bakgrunn fra Hydro, som ble den første toppsjefen i Hydro Aluminium.

Sterkere sammen

Ingen fusjonsprosesser er uten problemer. Heller ikke sammenslåingen av ÅSV og Hydros aluminiumvirksomhet – men etter hvert ble Hydro Aluminium en sterk organisasjon, som åpenbart ga en langt sterkere samlet virksomhet enn hva de to enhetene var hver for seg.

De to organisasjonene var i utgangspunktet ganske forskjellige. Ikke minst var det et kjennetegn for ÅSV at dette selskapet hadde et sterkt teknologisk miljø. Hydro hadde på sin side etter hvert utviklet et sterkt kommersielt miljø. Forhåpentligvis er det det beste fra begge kulturer som lever videre.