Vindkraft trygger norske industriarbeidsplasser
Norge trenger mer fornybar kraft for å trygge industriarbeidsplasser og kutte utslipp. Vindkraft står allerede for 25 prosent av Hydros kraftforbruk, og vil spille en stadig større rolle for å sikre nok kraft til industrien.
Derfor går Hydro sammen med Eviny og Zephyr for å utrede et vindkraftprosjekt i et område mellom Høyanger og Sunnfjord. Kraften skal brukes til eksisterende industri og muliggjøre fremtidige industrietableringer.
Norge er blant landene i Europa med best vindressurser. I april åpnet norske myndigheter åpnet opp igjen for konsesjonsbehandling av vindkraft i vertskommuner som ønsker å ta i bruk potensialet i egne vindressurser, slik Norge har gjort med vannressursene i over 100 år.
Hydro vil bidra med å sikre kraftoverskudd
Hydro er Norges tredje største operatør av fornybar kraft. Leder for energipolitikk og strategi i Hydro, Kathrine Fog, er tydelig på at Hydro skal bidra til å styrke energibalansen og dekarbonisere industrien.
– Hva vil Hydro selv gjøre for sikre kraftoverskudd i Norge?
– Vi ønsker å være med på å bygge ut mer kraft, både vind og sol, samt videreutvikle våre vannkraftressurser. Norge har et verdensledende økosystem innen energi og industri, og noen av de beste vann- og vindressursene i verden. Frem mot 2030 skal Hydro kutte utslipp og øke verdiskapingen i Norge, sier Fog.
Hydro investerer allerede stort i nullutslippsteknologi på de fem aluminiumverkene langs kysten av Vestlandet, og gjennom å bygge opp selskapene Hydro Rein (vindkraft og sol) og Hydro Havrand (grønt hydrogen) og forretningsenheten Hydro Batteries. Disse satsingene skal bidra til å dekarbonisere industrien, både i Hydro og utenfor.
– For industrien er det avgjørende at det kan utvikles ny kraftproduksjon når etterspørselen øker, for å sikre vårt viktigste konkurransefortrinn. Statnetts kortsiktige markedsanalyse viser at fremtidens industri trenger mye kraft. Selv om det er planlagt mye ny kraftproduksjon i våre naboland, må vi har mer utbygging av kraft i Norge for å sikre akseptable strømpriser, arbeidsplasser og utslippskutt, sier hun.
Stort potensiale i vindkraftressurser
Leder for primærproduksjon i Hydro Ola Sæter, forklarer hvorfor Hydro er opptatt av at potensialet som ligger i vindkraften tas i bruk for å sikre nok kraft til industrien.
– For Hydro utgjør allerede vindkraft en betydelig andel av vårt kraftbehov for å kunne produsere aluminium. Våre lange kraftkontrakter har gitt oss forutsigbarhet og robusthet gjennom en turbulent geopolitisk periode som har satt Europa i en energipriskrise.
– Mange av kraftavtalene for våre aluminiumverk på Vestlandet må reforhandles innen utgangen av 2020-tallet. Derfor er det viktig at det raskt kommer inn ny kraftproduksjon for å unngå at prisene blir så høye at de undergraver konkurranseevnen til Hydro og andre kraftintensive industrier, sier han.
Sæter understreker at vindkraft er den kraftkilden som er best egnet til å sikre tilgang til ny fornybar energi til industrien i dag.
– Vindkraft på land er den viktigste, og kanskje den eneste realistiske kraftkilden, som kan gi tilstrekkelig volum og konkurransedyktige priser som er nødvendig for å utvikle industri de nærmeste årene.
Vindkraft og industri er en god match
– I den offentlige debatten om vindkraft er det mange som er bekymret for at vind som kraftkilde er uegnet til bruk i en industri som har behov for stabil kraftforsyning døgnet rundt, året rundt. Vår erfaring er snarere motsatt. Vindkraften dekker i dag 25 prosent av vårt kraftbehov gjennom en rekke langsiktige kontrakter, sier Sæter.
Årsaken til at vindkraft er så godt egnet for industriformål i Norge er at vi allerede har store mengder regulerbar vannkraft. 90 prosent av norsk kraftproduksjon kommer fortsatt fra vannkraft. Vannkraften kan balansere vindkraften når det ikke blåser og når det er gode vindforhold sørger vindkraften for at vi sparer vann i magasinene. Dette er optimal ressursutnyttelse.
Fordi Norge har mange områder med svært gode vindforhold, samtidig som teknologien er blitt svært kostnadseffektiv, gir vindkraften grunnlag for konkurransedyktige priser og kort utbyggingstid. Det er akkurat det industrien trenger for å forhindre at vi får et kraftunderskudd i 2027.
Behov for ny industrikraft før 2030
Halvparten av krafttilgangen til Hydros aluminiumverk i Norge kommer i dag fra egne kraftverk, mens resten er handlet på fastpriskontrakter. Fra og med 2030 begynner disse kontraktene å løpe ut.
Derfor er det viktig at beslutninger om å bygge ut skjer så fort som mulig.
– Å søke konsesjon og bygge ut ny kraft kan ta 5-6 år. Dersom vi ikke tar beslutninger om å bygge ut nå risikerer vi å ikke ha ny kraft tilgjengelig før etter 2030, forklarer Sæter.
Samtidig er det også behov for mer kraft til nye satsningsområder innen produksjon av hydrogen, karbonfangst (CCS) og den utslippsfrie elektrolyseteknologien HalZero.
– Vi demonstrerte verdens mest energieffektive teknologi med det laveste klimafotavtrykket gjennom teknologipiloten på Karmøy. Vi stopper ikke der. Vi skal mot null CO2. De neste tiårene skal vi dekarbonisere alle verkene våre i Norge gjennom grensesprengende teknologiutvikling. Vi skal fange CO2 fra eksisterende industriprosesser, vi skal utvikle ny CO2-fri elektrolyse og vi skal erstatte fossilt brensel med fornybart i våre støperier. Denne grønne omstillingen, og nært forestående investeringsbeslutninger, krever forutsigbarhet i tilgangen på konkurransedyktig priset fornybar kraft, sier Sæter.
Inviterer til bred dialog lokalt
De neste ukene, månedene og årene vil Hydro invitere til bred dialog med lokalsamfunnene i Høyanger og Sunnfjord om prosjektet. Hydro håper at stadig flere vil se mulighetene vi har til å utvikle industrien i regionen vår, og det behovet vi har for kraft for å sikre industrien vi lever av.
– Klimaendringene er vår tids største utfordring. Samtidig medfører også utbygging av flere kraftressurser et fotavtrykk. Det er viktig at vi har gode konsekvensutredninger, klare mål for minimering av inngrep i naturen og for implementering av tiltak. Verdiene må og skal legges igjen lokalt, slik vannkraften har gitt inntekter og arbeidsplasser gjennom generasjoner, sier Fog.
– Hvordan skal dere få lokal aksept for dette?
– Hydro har dype røtter i Sunnfjord og Høyanger og mer enn 100 års erfaring i tett samarbeid med lokalsamfunnet. Dette er et område med lang tradisjon for industriutvikling. Alt vi gjør i våre lokalsamfunn, enten det er å bygge ny industri eller ny kraft, er avhengig av støtte fra kommunene. Vi bygger kun dersom kommunene gir støtte til det, sier Sæter.
