Ny tro på fastlands-Norge

For A/S Norge var det dramatiske oljeprisfallet ned under «utenkelige» $ 50 fatet vekkerklokken som ringte litt for tidlig, litt for høyt. I det store perspektivet er ikke dette det minste rart: Norge er tross alt «verdens beste land å bo i», og hvem vil vel våkne fra en slik drøm?

Likevel kan det være for Norge som for mang en morgentrøtt tenåring: Når vi er over sjokket, skal det ofte ikke så mye til før motvilje snus til vilje, utfordringer blir til muligheter og motbakker gjøres til oppgang. Det som først var «helt utenkelig» kan med ett bli høyst tenkelig – som de store spørsmålene om «Norge etter oljen», ny konkurransekraft og veien videre mot kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Så lenge «alle» trodde oljen skulle vare i mange tiår til med priser over $100 fatet, forble fastlandsøkonomiens fremtid et sidespor for spesielt interesserte. Nå er den et hovedfokus – og bra er det. For om oljen har tjent Norge godt og vil spille en viktig rolle i lang tid fremover, er den likevel et tidsavgrenset eventyr.

I Hydro har vi lagt oljealderen bak oss. Vi er et globalt aluminiumselskap med norsk forankring, og vi ser mulighetene for en ny vår for kraftforedlende industri i Norge – og da på grunn av, ikke på tross av, klimautfordringene. Om vi tar aluminium, så har Norge verdens reneste produksjon fordi vi bruker fornybar kraft og har kuttet direkteutslippene med 70 % siden 1990. Samtidig blir vårt metall en stadig viktigere byggekloss i det moderne samfunn, bl.a. for å gjøre biler lettere og mer klimavennlige.

Norsk kraftforedlende industri er derfor en viktig del av løsningen i et globalt perspektiv: Klimautfordringen roper etter økt produksjon der utslippene er minst, og lavere produksjon der utslippene er størst. Da er det et paradoks at klimapolitikken kan virke motsatt. Verdens reneste aluminiumindustri underlegges CO2 -prising, mens i andre regioner produseres det med fossil kraft uten ekstrakostnader. Kjernespørsmålet i dette klimaparadokset blir da om vi skal kutte i Norge for å møte nasjonale mål, vel vitende om at det vil øke kullkraftbasert produksjon i land som Kina?

Det beste for klimaet ville være en global klimaavtale. Det ville gjort kort prosess med klimaparadokset, og tatt oss et langt steg nærmere en global lavutslippsøkonomi. Dessverre er det få som tror en slik avtale er mulig på klimatoppmøtet i Paris i desember, og vi må fortsette å håndtere paradokset som best vi kan. I så måte er målsetningene Hydro har satt for seg selv, for industrien og for fremtidig verdiskaping er svært ambisiøse – for mange «umulige»:

• Hydros målsetning er å bli klimanøytralt innen 2020, som det første selskapet i vår globale industri. Dette skal vi få til.
• For norsk kraftforedlende industri ønsker vi å skape en ny vår der klima, energi og økonomi går hånd i hånd. Dette kan vi klare om vi alle trekker i samme retning.
• For norsk verdiskaping ønsker vi å bidra til at Norge bevarer sine livskraftige industrisamfunn langs hele vår lange kyst. Det er en reell mulighet om vi tar de riktige grepene nå for det Norge neste generasjon skal få i arv.

Et av Norges viktigste klimabidrag kan altså være utnytte vannkraften til å produsere flere av byggeklossene for det moderne lavutslippssamfunnet, slik som aluminium. Det krever politisk mot og handlekraft, men også en nasjonal dugnad om et felles mål som forener industriselskapet og kraftprodusenten, arbeidsgiveren og arbeidstageren, miljøforkjemperen og finansanalytikeren, operatøren og professoren.  Vi må alle være villige til å ofre litt for å vinne så mye mer.

For Hydro er et første steg å kunne ta en investeringsbeslutning om å bygge et pilotanlegg på Karmøy for verdens mest klimavennlige aluminiumsproduksjon. Da må vi våge å satse på at:

• Vi i Norge kan klare å sette en helt ny standard innenfor en moden industri som aluminium
• Vår norske klynge av produksjon, kompetanse og forskning vil være ledende også i fremtiden,
• Norge blir et av de beste stedene i verden for vår type industri når verden endelig enes om en global klimaavtale

Uten tro på Norge hadde piloten vært en utenkelighet. Vi mener tvert imot at piloten er fullt mulig og avgjørende for å skape et «bedre, større og grønnere» Hydro – med Norge som hjørnestein for produksjon, kompetanse og teknologi. Kort sagt, vi er sterke i troen på fastlands-Norges fremtid i nye 100 år. Tenk det!

Svein Richard Brandtzæg