Det skulle gå 110 år fra første spadetak i Telemark til UNESCO kronet Hydros tilblivelse på Notodden og Rjukan med en plass på den eksklusive verdensarvlisten. Det har vært år preget av store endringer, oppturer og nedturer, samarbeid og konflikter, fornøyelse og fornyelse. Den gang, ved starten av forrige århundre, var Notodden et lite tettsted og Rjukan en håndfull gårder med mangelfull veiforbindelse. Begge ble utviklet til byer som har vist seg livskraftige, selv etter at den opprinnelige industriproduksjonen ble lagt ned.

Endringene har ikke kommet uten pustebesvær, det skal sies. Mange nye forsøk på industribygging har vært gjort, både i regi av Hydro og andre. Alt har ikke vært vellykket, men en del av de nye initiativene har vist seg å ha livets rett.

Med den nye industriens framvekst ble den tradisjonelle turismen på sett og vis tonet ned. Står den foran en ny vår med UNESCOs kvalitetsstempel i ryggen?

Jeg skal ikke prøve meg som rådgiver for turistnæringen. Det lønner seg som oftest å holde seg til det man kan. Men antakelig har turistindustrien og aluminiumindustrien det til felles at vi ikke kan regne med å få noe gratis. Telemark har både verdensarven og en natur i særklasse. Aluminium har egenskaper som går utenpå de fleste andre metaller. Likevel må vi kontinuerlig drive produktutvikling og fornyelse. Det er liten grunn til å satse på at det som er godt nok i dag, vil stå seg i møte med markedets krav i morgen.

Dagens biler inneholder atskillig mer aluminium enn forrige generasjon. Stadig nye og mer avanserte løsninger gir biler som er lettere, sikrere, mer energivennlige og atskillig mer komfortable. Morgendagen vil kreve enda mer. Det samme kan sies om byggprodukter, emballasje, elektronikk og annet vi er store leverandører til.

I dette bildet er kravene om klimavennlige løsninger på mange måter en gavepakke for en industri som vår. Det er likevel ikke nok om vi ikke hele tiden sørger for å ligge i forkant, forbedre produksjonen, videreutvikle produktene, skape nye løsninger.

På samme måte er statusen som verdensarv en gavepakke til turistnæringen i Telemark. Den åpner spennende muligheter som må utnyttes, videreutvikles og forbedres. Akkurat som bilkjøpere og mobiltelefonbrukere blir også turistene stadig mer kravstore. Det som var spektakulært for 100 år siden, må derfor pakkes med opplevelser som står seg i møte med dagens krav. Dette er den formidable muligheten og utfordringen turistnæringen i Telemark står overfor. Et lite bidrag fra Hydros side er de populariserte nettsidene industriarven.no, som vi lanserer i samarbeid med Industriarbeidermuseet.

Vi skal dessuten gjøre vårt ved å fortsette å stelle pent med industriarven. De siste årene har vi investert over en milliard kroner i den, ikke først og fremst av hensyn til turismen, men for å sikre at vårt produksjonssystem for klimavennlig, fornybar energi i Telemark fortsatt skal være ryggraden i kraftforsyningen til verdens mest energieffektive produksjonsapparat for aluminium. På den måten går det en heltrukken linje fra starten i Telemark for 110 år siden til verdensarven og planene om bygging av verdens mest energieffektive produksjonsanlegg for aluminium på Karmøy.

Derfor rykker vi ikke tilbake til start. Fornyelse og fornøyelse går hånd i hånd. På Notodden, i Tinn og på Karmøy.