Verdensarven på Notodden og i Tinn er i praksis industriarven fra de første to tiårene etter forrige århundreskifte. Det var da forskeren Kristian Birkeland, ingeniøren Sam Eyde og prosjektlederen Sigurd Kloumann sammen skapte Norsk Hydro. I tillegg bygde Eyde og Kloumann hver for seg opp flere selskaper som ble sentrale i norsk historie. De drev fram den andre industrielle revolusjon i Norge, skapte vekst, optimisme, arbeidsplasser og nye industristeder. Ja, byggingen av Hydro var ikke bare starten på et spektakulært industrieventyr, det var også første livskraftige skudd på det som skulle bli en helt ny industri.

Usedvanlig kvalitet

– Når Hydro-gründernes grensesprengende samarbeidsprosjekt nå kan smykkes med verdensarvstemplet, er det ikke bare fordi det de gjorde var stort og nyskapende. Svelgfoss var i sin tid Europas største kraftverk, og utbyggingen av Rjukanfossen noen år etter ble verdens største. Enda viktigere var det at arbeidet gründerne utførte, var preget av en usedvanlig kvalitet. Mer enn 100 år etter kan vi ennå oppleve det de skapte i sitt rette element og til dels fortsatt i drift. Det er unikt, i verdensmålestokk, og vil bidra til å gi Telemark et enda tydeligere avtrykk på verdenskartet, sier Brandtzæg.

Han understreker at pionerenes suksess 110 år etter at Hydro ble grunnlagt, er til stor inspirasjon for dagens ledere i selskapet.

– Den unike anerkjennelsen oppføringen på UNESCOs verdensarvliste representerer, fyller oss med både stolthet og ydmykhet. Det er denne arven vi bygger videre på, når vi hver dag arbeider med å fornye Hydro i møte med dagens og framtidens utfordringer, sier Brandtzæg.

Lang prosess

Det var daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim som i september 2010, om bord i den gamle Hydro-fergen M/F ”Storegut” på Mæl, dro i gang nominasjonsprosessen som i helgen ble kronet med applaus og full oppslutning på UNESCOs møte i Bonn. Arbeidet med søknaden har skjedd i regi av Riksantikvaren i nært samarbeid med Telemark fylkeskommune og kommunene Notodden og Tinn.

I den omfattende søknaden har de presentert fortellingen om

• vannet fra Hardangervidda som renner østover til Rjukan og Notodden,
• vannet som blir omgjort til elektrisk energi,
• elektrisk energi som brukes til å bygge opp en kjemisk prosessindustri,
• en prosessindustri som produserer verdensproduktet kunstgjødsel,

Alt handler om historien til Norsk Hydro, om starten på den andre industrielle revolusjon i Norge, om to helt spesielle industrisamfunn og om starten på det som har blitt kalt den norske velferdsmodellen.