Det vakte stor begeistring at UNESCO 5. juli besluttet å innlemme Hydros tilblivelse i Telemark på sin eksklusive verdensarvliste. I dag finner den offisielle feiringen sted, som seg hør og bør med arrangementer både i Notodden og Tinn, og med båttur over Tinnsjøen om bord i fergen «Storegut», som er en del av arven. Blant gjestene er miljøvernminister Tine Sundtoft, riksantikvar Jørn Holme, berørte ordførere og Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg.

– Den unike anerkjennelsen oppføringen på UNESCOs verdensarvliste representerer, fyller oss med både stolthet og ydmykhet. Det er denne arven vi bygger videre på, når vi hver dag arbeider med å fornye Hydro i møte med dagens og framtidens utfordringer, sier Brandtzæg.

– Det er en fantastisk anerkjennelse av den nyskapende ingeniørkunst, målrettethet og samfunnsbevissthet selskapets grunnleggere utviste.

Verdensarven på Notodden og i Tinn er i praksis industriarven fra de første to tiårene etter forrige århundreskifte. Det var da forskeren Kristian Birkeland, ingeniøren Sam Eyde og prosjektlederen Sigurd Kloumann sammen skapte Norsk Hydro. I tillegg bygde Eyde og Kloumann hver for seg opp flere selskaper som ble sentrale i norsk historie. De drev fram den andre industrielle revolusjon i Norge, skapte vekst, optimisme, arbeidsplasser og nye industristeder. Ja, byggingen av Hydro var ikke bare starten på et spektakulært industrieventyr, det var også første livskraftige skudd på det som skulle bli en helt ny industri.

– Arbeidet gründerne utførte, var preget av en usedvanlig kvalitet. Mer enn 100 år etter kan vi ennå oppleve det de skapte i sitt rette element og til dels fortsatt i drift. Det er unikt, i verdensmålestokk, og vil bidra til å gi Telemark et enda tydeligere avtrykk på verdenskartet, sier Brandtzæg.

Et bidrag fra Hydro til markeringen er det nye nettstedet industriarven.no, som lanseres i dag.

– Vi ønsker å bidra til å gjøre industriarven og Hydros opprinnelse kjent og tilgjengelig for flere, sier Ole Johan Sagafos i Hydro om nettstedet, som er utviklet i samarbeid med Industriarbeidermuseet.

– Målgruppen er ikke først og fremst historieinteresserte som kan alt fra før, men turister, ikke minst barnefamilier, som planlegger en biltur eller som kanskje allerede er på tur. Derfor har vi utviklet det fagfolkene kaller en «one-pager» som er lett tilgjengelig, med korte, populariserte tekster som er enkle å lese både på PC, nettbrett og mobiltelefon.

Han forteller at industriarven.no ikke er ferdig en gang for alle, men at planen er å utvikle den videre, med mer innhold, nye opplevelser og muligheter til å grave seg dypere inn i historien om Hydros tilblivelse.

Industriarven.no er foreløpig kun på norsk, men vil bli tilgjengelig på flere språk.