Å være kontorrotte fra åtte til fire er ikke noe for to suldøler som helst vil kjenne vær og vind i ansiktet. Karl Magne Århus og Johan Roalkvam i Hydros kraftproduksjonsenhet for Røldal-Suldal er på jobb for deg og meg. De sjekker is, snø og løypeforhold for at vi alle skal kunne ferdes trygt i terrenget vinterstid. Etter nesten 30 år på jobb ute i det fri kan de trygt kalles veteraner.

– Å ferdes sikkert i naturen handler om erfaring. Vi kjenner naturen i området og kan lese snøen og eventuelle farer som dukker opp, sier de to.

Det er betryggende å vite, for kraftutbyggingen i Suldal og Røldal skaper utfordringer for oss alle. De regulerte vannene gjør at isen sprekker og blir usikker når magasinene tappes. Hele vinteren gjennom saler derfor Johan og Karl Magne opp sine to scootere og freser innover vidda.

I dag skal undertegnede få se hva de egentlig driver med, og vi starter på Engjaland like over Nesflaten, ferden går til Vasstøl og Finnabu. Det har falt snø de siste dagene og værvarslingen melder stiv kuling. Det kjennes at vinden røsker, men vi sitter godt innpakka i kjeledress, støvler, hjelm, briller og hansker. Snøføyken står rundt scooterne der vi suser avgårde. Men brått er det stopp like før Kvamsnuten. Et snøras har gått over veien.

– Vi får spa oss en løype gjennom raset og holde øye med fjellsiden når vi kjører videre. Akkurat på dette strekket kan det av og til gå ras.

Beroligende ord. Det hender at de ikke kan dra ut etter snøfall på grunn av stor rasfare, for egen sikkerhet må de selvsagt ta hensyn til. Men snart er vi i gang igjen og følger løypen som er stukket ut. Her og der flyttes noen stikker.

– Snøen og isen forandrer seg hele tiden, derfor er det viktig at vi følger med og endrer løypen om det trengs. Snøskavler som har bygd seg opp, kan fort skape farlige stup når vi eller andre kommer kjørende på scooter eller ski. Etter hvert som magasinet synker, avdekkes også landskap med variert terreng, og isen sprekker opp og blir lagt i forskjellige formasjoner. Er en "uheldig", kan disse sprekkene bli veldige dype. Andre steder dannes strømninger som sliter ut isen på undersiden slik at is som var solid for noen dager siden, nå bare er en tynn hinne selv om overflaten ser lik ut.

Det er godt med erfarne folk som kjenner til disse forholdene og kan advare andre som ferdes i fjellet. Et avsperret område på isen ved Hydros nye kraftanlegg på Vasstøl blir sjekket. Erfarne blikk ser raskt at sperringene må flyttes lenger ut, vannet har blitt usikkert etter at vannstrømninger har "spist" av isen.

– Det er så viktig at folk tar hensyn til skiltingen og følger de utstukne løypene vi har lagd. Det kan finnes åpne råker, eller vannet kan ha spist av isen som ligger under snøen, sånn som her, forteller Karl Magne.

Snart sitter vi godt og varmt inne i lukehuset på Finnabu. Det er tid for matpakker. Sofa, bord, et lite kjøkken og fire køyesenger kjennes som luksus etter å ha bakset i snøen.

– Har dere noen ganger blitt overrasket av dårlig vær og måttet overnatte her?

– Det hender jo vi overnatter på anleggene når det er arbeid der som skal gjøres. Men en gang måtte vi faktisk overnatte på Fidjarnuten ved Hamrabø. Vi var på jobb med helikopter og hadde landet på nuten. Plutselig kom skodda sigende. Da var det bare å belage seg på en natt i det fri.

Den ene historien etter den andre popper fram fra hukommelsen etter nesten 30 års jobb med naturen som kontor. De flotte opplevelsene er utallige, både reinsdyr og jerv observeres av og til. Dager med ufyselig vær veies opp av dager med høy himmel, skarp sol og hvite vidder. Riktig så sosialt kan det også bli langt til fjells. De siste årene har en stadig større strøm av Norge på langs-gåere blitt vanlig å treffe på, særlig ved Sandvatn og Holmavatn hvor ruten tydeligvis går. Da går praten lett mellom fjellfolket.

Tekst og slides-foto: Lise Bjelland
Gjengitt med tillatelse fra magasinet FRI i Suldal og Røldal